Innovasjonscamp ved Fillan ungdomsskole
Yørf Norge AS var tidlig på ballen og presenterte en utfordring for elevene. Bakgrunnen for oppdraget var at årlig havner enorme mengder plast i verdens hav. Luftkvaliteten og jordsmonnet mange steder er forurenset av CO2-utslipp, og utslipp av skadelige stoffer. I Norge har vi forpliktet oss til å gjøre mye for å redusere farlige utslipp. Alle kommuner har et ansvar, og alle mennesker har et ansvar for å velge naturvennlige løsninger for å dekke sine behov. Villsaubestanden på Hitra og Frøya i øyregionen er det mange som driver med villsau. Vi ser skjønne dyr som beiter og holder landskapet åpent. I tillegg har vi glede av å kunne spise nydelig kortreist mat som vi kan kjøpe eller lage av villsau-kjøttet. Om dette saueholdet lønner seg økonomisk er avhengig av mange forhold. Ett forhold som ikke bidrar til god økonomi for sauebøndene er at de ikke får noe betalt for ulla. I Norge er det 11 ullstasjoner rundt om i landet som tar imot ull. Ullstasjonene vurderer kvaliteten på norsk ull. De betaler bonden for ull som ullvarefabrikkene vil kjøpe. Best betalt er hvit ull som er løs og ren og sterk, fra såkalte crossbred-raser (hvite sauer – ofte på innlandsbeite). Ulla fra villauene tover seg på dyret, er tjukk og varm. Hver sommer klippes søyene på hjemmebeitet. Lamma klippes om høsten på slakteriet. All ulla fra søyene har forskjellige farger, og er full av lanolin, svettesalter og både grove og fine ullhår. Den beskytter sauen på en utmerket måte i vårt kystklima. Ulla har til alle tider vært verdifull for menneskene på kysten. Ingen ull er bedre egnet til å holde oss varme i vårt klima enn den. Men: Det er ikke et kommersielt marked i industrien for denne ulla. Bøndene får kr 0, pr. kilo fra Norilia og Fatland – som er ullomsetningsleddet i Norge. Den er nemlig betraktet som et problem for tekstilindustrien. Den kleber seg fast i maskinerier, og ullfell er nærmest umulig å dra løs slik at den kan spinnes eller toves. Men: Ulla er varm, fet, næringsrik, billig (gratis) og har vakre farger Den gjør oss avslappet og rolige til sinns når vi holder den i hendene og spinner, strikker eller tover med den. Den blir ren med bare vann, og er god mot huden. Oppdraget: Hvordan kan vi bruke ulla fra villsau til å lage noe nytt, spennende og miljøvennlig?
Hitra Kommune ønsket også og stille med problemstilling: Hitra kommune står overfor en viktig utfordring knyttet til transport og tilgjengelighet for innbyggerne. Kommunen ønsker å finne smarte og kostnadseffektive løsninger som kan gi barn, unge og eldre bedre tilgang til tjenester og aktiviteter i kommunesenteret, uten at det kreves førerkort. Hitra er en øykommune med spredt bosetting, noe som gjør tradisjonelle transportløsninger utfordrende og potensielt kostbare. Vi har ulike aldersgrupper, fra barn og unge til eldre, som alle har forskjelige behov og forutsetninger og vi tenker at bedre transportmuligheter kan bidra til å redusere utenforskap og ensomhet, spesielt blant unge og eldre. Kommunen søker derfor løsninger som er både miljøvennlige og nyskapende, i tråd med moderne samfunnsutvikling Oppdraget: Hvordan kan vi utvikle smarte og kostnadseffektive transportløsninger i Hitra kommune som gir barn, unge og eldre bedre tilgang til tjenester og aktiviteter uten behov for førerkort?
Elevene fikk i oppdrag å skaper noe helt nytt, eller forbedrer noe som alerede finnes. Løsningen måtte være gjennomførbar og kobles til FNs bærekraftsmål. De skulle:
- Gjennomføre en ideprosess og finne en løsning på problemet
- Lage et løsningsforslag som skal vises frem til juryen
- Fremføre en pitch med løsningen til juryen
- Kreativitet: Har gruppen en ny, spennende løsning?
- Virkning: Vil løsningen virke?
- Gjennomførbarhet: Kan løsningen realiseres, tas i bruk nå e ler i fremtiden?
- Tro på egen løsning: Presenterer gruppen løsningen på en engasjerende, faglig og overbevisende måte?